Lindisfarne

Lindisfarne (også kalt Holy Island): er ei øy rett utenfor kysten av Northumberland i det nordøstlige England. Området er langgrunt, og øya består av stort sett sand, i tillegg til en fjellknaus med et slott på. Ved lavvann har øya fastlandsforbindelse i form av en bilvei som ligger under vann ved flo. I år 793 ble munkene ved klosteret på Lindisfarne angrepet av vikinger, noe som markerer starten av vikingtida.

Lindisfarne:Britisk folkrock gruppe som først gjorde seg gjeldende i 1970, men som for alvor slo gjennom i 1972. Frontfiguren var sangeren, gitaristen og låtskriveren Alan Hull, mens de alle regnet Ray Jackson som bandets leder. De andre medlemmene var Simon Cowe og Ray Laidlaw.
Musikken som Lindisfarne skapte bar preg av lokal, urban tradisjonsmusikk i industri- og sjøfartsbyen Newcastle, kombinerte med tekster som hyllet området de kom fra, godt øl, vakre kvinner og fri dop. Deres første hitsingel «Lady Eleanor», fra albumet Nicely Out Of Tune, slo ikke an, men da oppfølgeren «Meet Me On The Corner» (UK #5), fra albumet Fog On The Tyne, begynte å klatre på de britiske hitlistene, ble også «Lady Eleanor» (UK #3) gjenopptaget og nådde enda høyere plasseringer på de britiske hitlistene enn «Meet Me On The Corner».

Lindisfarne: Øl fra Ægir bryggeri i Flåm av typen scotch ale. Lansert på det norske markedet våren 2012.

Hva er så koblingen mellom disse forskjellige definisjonene og hvorfor kalle de forholdsvis opplyste karene på Ægir opp en scotch ale etter en engelsk øy. Forklaringen er egentlig ganske enkel. Lindisfarne er oppkalt etter Lindisfarne som igjen gav navn til Lindisfarne. Mulig jeg skal gå litt mer i detalj her. Bandet er selvsagt kalt opp etter øyen. De kom tross alt fra Newcastle som ikke ligger langt fra øyen. Veien videre er litt mer kronglete. Om Simon Cowe, nei ikke Cowell, ble lei av musikken eller fant ut at andre ting var mer fristende vet jeg ikke, men han ble uansett etterhvert brygger på Magnotta Brewery. Her fikk han en ung canadier ved navn David (Dave) Gardonio i arbeid som brygger. Den samme Dave som noen år senere endte opp i Flåm og som sjefsbrygger (om ikke det er den offisielle tittelen så er det i alle fall den Evan bruker om ham). Og utfra dette blir det nesten natrulig å kalle opp en scotch ale etter en engelsk øy, eller var det et engelsk band?

Så til selve ølet.

Ægir, Lindisfarne (7,0%)

Rødbrun og fristende med tett og fint lyst lyst brunt skum. Duften er kraftig og hensetter meg til et småbruk på vestlandet. Det lukter rett og slett gård med mye mørk jord, surhå, kvist, malt og husdyr. Smaken er som forventet fyldig og jeg finner malt, jord, treverk, korn og lyng. Ettersmaken spriker litt mer enn forventet. Bitterheten er som ikke overraskende behagelig, mens de andre smakene nermest sprekker opp og forsvinner hver til sin kant.
Konklusjon: Mye smak, men ikke helt i blinken for meg. Jeg kjenner imidlertid andre beer geeks som setter denn langt høyere.

Ægir-Lindisfarne-EtikettKARAKTERER:
Øyne: 6
Nese: 4
Kropp: 5
Munn: 4
Total: 4,6

FAKTA:
Produsent: Ægir
Nasjonalitet: Norsk
Kjøpt: Vinmonopolet
ABV: 7 %
Volum: 0,5 l
Pris: 68,60
Literpris: 137,20

12-64-451

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s