Utfra tittelen hadde jeg forventet noe henmot det røde men ølet er lyst og gyllent med passe fristende dybde. Mye hvitt skum som raskt legger seg såpeaktig. Det siste trekker selvsag ned. Skum skal ligge jevnt og fint og ikke i en ujevn haug. Duften røper raskt at denne ikke bare var gulere enn forventet, men også mer belgisk enn forventet. Et sener oppslag bekrefet at den er båssatt som saison. Ikke min favorittvariant innen øl, men her er det som treffer nesen såpass spennende at det absolutt ikke er på tale å gi seg her. Den belgiske gjæren, som her vipper mer mot friske blomster enn det jeg erindrer fra tidliger utfordringer, er selvsagt sentral, men den følges av en søthet jeg ikke helt forventer fra et slikt brygg. Under dette ligger bjerkekvae og gress og frister. Totalt sett er jeg ikke helt enig med meg selv om jeg liker eller tollerer totalen, men lar ikke tvilen komme den tiltalte til gode. Smaken er rund og behagelig med mer skog, i form av kvist, kvae og lyng, enn jeg kan juske fra tidliger saisons. Det skal da noteres i margen at dette er marker jeg ikke har vandret mye på. Jeg konkludrer med at jeg liker det og ettersom karakteren for duft ble vippet ned går denne den andre veien. (Her veier også karakteren tyngre enn for duften). Ettersmaken finner jeg som en litt forvirrende blanding av frisk og lett besk. Det skogaktige følger fortsatt med, mens her trer det også frem en beskhet som mest minner om det å tygge på halvgamle ospegrener (joda, jeg har prøvd).
Konklusjon: En spennende opplevelse, men med så mye godt øl i verden, og fra The Lost Abbey, ville jeg nok valgt noe annet om jeg sto fritt.
KARAKTERER:
Øyne: 4
Nese: 4
Kropp: 5
Munn: 4
Total: 4,3
FAKTA:
Produsent: The Lost Abbey
Nasjonalitet: Amerikansk
Kjøpt: Valken
ABV: 6,7 %
Volum: 0,75 l
Pris: 122,30
Literpris: 163,07
12-134-523