SÆRT? (2)

TV2 skal ha skryt for å legge merke til at håndbrygget øl blir stadig mer populært i kongeriket og lage innslag om dette. Jeg er ikke sikker på om de skal ha like mye skryt for tittelen de valgte: «Nå vil vi ha særere øl», når innslaget ikke handler om sært øl, men om håndbrygget øl. Øl som rett og slett er brygget slik det har vært gjort i århundrer. Øl som er brygget for hånd av gode råvarer og ikke av maskiner av billigst mulige råvarer. Øl som er brygget av folk som bryr seg og ikke av, unnskyld uttrykket, fabrikkarbeidere som har tankene sine et helt annet sted.

Kvalitet er ikke sært. Kvalitet er noe som de som har hatt midler alltid har gått etter. Kvalitet er noe som flere og flere bryr seg om når det gjelder mat. Kvalitet er noe flere og flere bryr seg om når det gjelder drikke. Kvalitet er noe flere og flere bryr seg om når det gjelder øl og gledelig nok går dette opp for flere og flere serveringssteder. Bølgen og Moi har fått Nøgne Ø til å produsere eget øl for dem. Hanne på Høyden har laget eget øl sammen med en gjeng studenter fra Oslo. Flere og flere kokker får øynene opp for alle smaksnyansene i øl og inkluderer i menyene. Både til og i mat. Så får det heller være at gamle surpeiser av kjendiskokker er sure og sære og påstår at vin er det eneste som passer til mat. En del av oss vet bedre.

Om TV2 ønsker å lage innslag om noe sært når det gjelder øl og annen alkohol i Norge burde de ha nok å ta tak i. De kan lage innslag om særheten at et sted med skjenkeløyve ikke har lov til å ha en eneste logo som kan forbindes med alkoholholdige produkter andre steder enn på utstyr som er i direkte forbindelse med produktet. De kan lage innslag om særheten at bryggeriene ikke får lov til å drive ren produktinformasjon på sine nettsider. De kan lage innslag om særheten at Drikkevareforeningen ikke får lov til å vise bilder av øl på sine sider. Ikke engang som illustrasjon, uten at dette er koblet til et spesifikt bryggeri. De kan lage innslag om særheten at vår strenge reklamelov, som så absolutt er nasjonal, administreres lokalt slik at et serveringsstedet i en kommune i realiteten har helt andre vilkår for å formidle sin beholdning enn det et tilsvarende i nabokommunen har. De kan lage innslag om særheten 4,7%. Grensen som gjør at et bryggeri, eller annen alkoholprodusent, ikke får lov til å selge sine produkter fra produksjonslokalet om de har et alkoholinnhold på mer enn 4,7%. De kan lage innslag om særheten at Ægir Bryggeri i Flåm har fått listet et eneste produkt i Vinmonopolets basisutvalg, mens tyske Erdinger har to og det finnes tre varianter av hvitvinen Blu Nun. De kan lage innslag om særheten at ølutvalget på Vinmonopolet i realiteten bestemmes av et par mennesker. Med andre ord er det nok å ta tak i om en ønsker å skrive om særheter i norsk alkoholadministrasjon om det er det TV2 vil slå opp. Det å ta seg en god øl er imidlertid ikke mer sært enn å spise varm lunch.

Reklame

SÆRT? (1)

“Nå vil vi ha særere øl” rapporterer TV2 og sikter til at flere og flere av oss velger å kjøpe håndbrygget øl i stedet for industrialisert pilsner, som har vært det totalt dominerende produktet på ølmarkedet så langt tilbake som de aller fleste nålevende nordmenn kan huske.

Enkelte av mine ølvenner reagerer på at særhet trekkes inn i denne sammenheng, men tenk dere litt om mine venner. Er vi ikke egentlig ganske sære vi som foretrekker håndbrygget øl? Er det ikke sært å betale en hundrelapp for 0,4 liter når en kan får 0,5 liter for samme prisen? (Vi ser bort fra at den på 0,4 har så mye smak at den varer dobelt så lenge). Er det ikke litt sært å handle det meste en drikker av øl på Vinmonopolet? Er det ikke litt sært å vite hvilken gjær og hvilken humle som er brukt i ølet en sitter og drikker? Er det ikke litt sært å fortolle inn 15-20 liter øl, hvor maks to er av samme type, når en har vært på ferie i utlandet? Er det ikke litt sært å lagre en øl for å finne ut om den har blitt bedre eller dårligere om tre år fra nå?

Mitt svar er ja på alle disse spørsmålene, men jeg ville ikke byttet bort denne særheten med en annen hobby. Ja jeg skrev hobby, for det er det dette er for mange av oss. Vi noterer, diskuterer, fraterniserer, deler og bytter øl. Vi drar på ølmesser i inn og utland og vi bruker apper for å finne ut hvor vi kan få tak det vi betrakter som spennende øl eller for å dele det vi mener om det ølet vi nettopp drakk. Og vi samles på puber eller privat for å gjøre disse tingene sammen.

Vi nerdene er imidlertid en liten gruppe og selv om vi sakte men sikkert blir flere er jeg ikke i tvil om at det største vekstområdet for håndbrygget øl blant litt mindre sære folk, folk flest som FrP ville kalt det, som har funnet ut at de heller vil kjøpe fire spennende øl til femti kroner flasken for å kose seg i helgen, enn å dra med seg to sekspakninger med industripils eller et par flasker middelmådig vin. Jeg vil faktisk påstå at det norske folk, eller i det minste deler av det, er i ferd med å våkne, for som en ølvenn av meg påpekte: ”Det virkelig sære er å drikke øl uten smak”.

Sterkøl i butikk?

Det å få sterkøl tilbake i vanlige dagligvarebutikker er et stadig tilbakevendende tema blant ølinteresserte og det er blitt bragt på banen igjen denne uken gjennom utspillet fra FrPs Per Arne Olsen om at øl opp til 7,5% bør bli tilgjengelig i vanlige butikker.

La oss først ta tak i denne litt snodige grensen som Olsen her har satt. Hvorfor går han ikke rett og slett inn for at alt øl skal bli tilgjengelig i butikk fra ufortynnet Grolch Premium Lager på 5,0% til Berentsens Stelliger Divum på 18,0%?
Her mistenker jeg rett og slett at Olsen, imotsettning til mange som brummer om sterkøl i butikk, har gjort leksen sin og er fullt klar over at de som setter rammene (EU) ikke skiller på hvordan et alkoholholdig produkt er laget, men kun bryr seg om alkoholstyrken og snodig nok ligger de mest alkoholsvake hvitvinene rundt nettopp 7,5%.

Olsen siteres videre på at han mener dette vil vri alkoholforbruket fra brennevin til svakere produkter. Jeg ser ikke bort fra at dette kan skje, men er langt fra overbevist. Mangelen på overbevisning henger sammen med at denne antagelsen ser ut til å ta utgangspunkt i en etablerte norske sannheten: «Vi drikker for å bli ruset». Om en tenker på Vinmonopolets bestselger Hansa Sterkøl (6,5%) er jeg ikke i tvil om at dette kan bidra i de gruppene som i dag handler dette og i de gruppene som ikke handler dette fordi det er for langt til nærmeste pol. Den gruppen alkohol som vokser mest i disse dager er poløl, eller sterkøl som Olsen og media kaller det, og jeg sitter med et klart inntrykk av denne veksten i stor grad skjer på bekostning av butikkølet og at vi dermed får en vridning fra kvantitet til kvalitet. Noe som i seg selv er bra, men som ikke nødvendigvis gir mindre alkolinntak totalt sett. På den annen side synker allerede salget av brennevin og i skrivende stund har jeg ikke sett noen form for tall på om dette skyldes at vi kjøper andre alkoholholdige varer eller om generasjonen som foretrekk brennevin er i ferd med å forlate denne verden.

I min søken etter informasjon om utspillet fra Olsen endte jeg selvsagt på FrP.no. Her er utspillet ikke å finne under nyheter, men etter et lite søk fant jeg det, på Akershus FrPs del av partiets sider, og ser temmelig raskt at dette utspillet neppe er gjennomdiskutert og har hele FrP bak seg utover det at partiet allerede er for en total avvikling av Vinmonopolet.

Fra handlingsprogrammet:

Fremskrittspartiet vil:

• Avvikle vinmonopolet og tillate at alle alkoholholdige drikker skal kunne selges i vanlige forretninger. Dette forutsetter et tilfredsstil- lende kontrollsystem for å sørge for at lovreguleringer overholdes 

Fra saken hos Akershus FrP:

Romerikes Blad skriver idag at Fremskrittspartiet vil fjerne monopolsalget på sterkøl. Vi foreslår at butikker må få lov til å selge øl med alkoholprosent under 8, idag er grensen 4,7 prosent. Der folk kjøper ordinært øl bør også sterkølet kunne kjøpes.

Handelslekkasjen til Sverige er generelt på hele 11 milliarder kroner, noe som går ut over norske arbeidsplasser. Alkohol er en stor del av denne handelslekkasjen. For å stoppe denne handelslekkasjen bør ølmonopolet på sterkøl fjernes. Samtidig bør sterkøl få samme aldersgrense som vanlig øl, 18 år.

FrP vil også senke avgiften på sterkøl ved at det avgiftsbelegges som ordinært øl.

Det som her røper manglende forankring i organisasjonen er faktafeil og unøyaktig ordbruken i innlegget hos Akershus FrP.
Grensen for butikkøl er 4,75 og ikke 4,7. Det gis inntrykk av at aldersgrensen i dag er 20 år. Den er 18 år for alkoholstyreke unde 22,0%. «Vanlig øl» forteller noe om hvor lite skribenten vet om temaet. «Ølmonopolet» eksisterer ikke og at det finnes øl med alkoholinnhold over 8,0% ser ut til å være helt fremmed for skribenten. 8,0% er forøvrig ikke den samme grensen som Olsen satte i sitt utspill (7,5%).

Vi som liker øl med smak kan nok se langt etter mer alkoholsterkt øl i dagligvarebutikker i mange år fremover. Både fordi de andre partiene neppe er for dette og fordi FrP ikke ser ut til å være klare til å komme med et gjennomtenkt forslag. Og nå når Vinmonopolet ser ut til å ha begynt å skjønne sin rolle på dette området er jeg heller ikke sikker på at dette er noe jeg ønsker.